/etc/inetd.conf
-filen lister disse tjenerne og deres vanlige porter. Kommandoen inetd
lytter til dem alle; Når den oppdager en forbindelse til en slik port, kjører den det tjenesteprogrammet som hører til.
/etc/inetd.conf
-filen beskriver en tjener med syv felt (atskilt med mellomrom):
/etc/services
-filen).
stream
for en TCP-forbindelse, dgram
for UDP-datagrammer.
tcp
, tcp6
, udp
, or udp6
.
wait
eller nowait
, for å formidle til inetd
om det skal vente eller ikke til slutten av den startede prosessen før du godtar en annen forbindelse. For TCP-forbindelser, enkelt multiplexbare, kan du vanligvis bruke nowait
. For programmer som svarer over UDP, skal du bruke nowait
bare hvis tjeneren kan håndtere flere tilkoblinger i parallell. Du kan ende dette feltet med et punktum, fulgt av det maksimale antall forbindelser autorisert pr. minutt (standardgrensen er 256).
user.group
syntax.
argv[0]
in C).
Eksempel 9.1. Utdrag fra /etc/inetd.conf
#:BSD: Shell, login, exec and talk are BSD protocols. talk dgram udp wait nobody.tty /usr/sbin/in.talkd in.talkd ntalk dgram udp wait nobody.tty /usr/sbin/in.ntalkd in.ntalkd #:INFO: Info services ident stream tcp nowait nobody /usr/sbin/nullidentd nullidentd finger stream tcp nowait nobody /usr/sbin/tcpd /usr/sbin/in.fingerd
tcpd
program is frequently used in the /etc/inetd.conf
file. It allows limiting incoming connections by applying access control rules, documented in the hosts_access(5) manual page, and which are configured in the /etc/hosts.allow
and /etc/hosts.deny
files. Once it has been determined that the connection is authorized, tcpd
executes the real server (like in.fingerd
in our example). It is worth noting that tcpd
relies on the name under which it was invoked (that is the first argument, argv[0]
) to identify the real program to run. So you should not start the arguments list with tcpd
but with the program that must be wrapped.