B.1. Skall og grunnleggende kommandoer
I Unix-verden må enhver administrator bruke kommandolinjen før eller senere; for eksempel når systemet ikke starter som det skal, og kun tilbyr en redningsmodus med kommandolinje. Det å være i stand til å håndtere et slikt grensesnitt er dermed grunnleggende overlevelseskunnskap i slike tilfeller.
Denne delen gir bare en kort oversikt over kommandoene. Alle har mange alternativer som ikke er beskrevet her, så sjekk gjerne ut den rikholdige dokumentasjon på de respektive manualsidene.
B.1.1. Håndtering av filer og titting i katalogtreet
Så snart en økt er åpen, viser pwd
-kommandoen (som står for print working directory) den gjeldende plasseringen i filsystemet. Den nåværende mappen endres med cd mappe
-kommandoen, (cd
står for change directory). Den overordnede mappen er alltid kalt ..
(to punktum), mens den gjeldende mappen også er kjent som .
(ett punktum). ls
-kommandoen åpner for å liste innholdet i en mappe/katalog. Hvis ingen parametere er angitt, opererer den på den gjeldende mappen.
$
pwd
/home/rhertzog
$
cd Desktop
$
pwd
/home/rhertzog/Desktop
$
cd .
$
pwd
/home/rhertzog/Desktop
$
cd ..
$
pwd
/home/rhertzog
$
ls
Skrivebord Nedlastninger Bilder Maler
Dokumenter Musikk Offentlig Videoer
En ny mappe kan lages med mkdir mappe
, og en eksisterende (tom) mappe kan fjernes med rmdir mappe
. mv
-kommando åpner for flytting, og/eller for å døpe om filer og mapper; fjerning av en fil gjøres med rm fil
.
$
mkdir test
$
ls
Bilder Maler Nedlastninger Skrivebord Videoer
Dokumenter Musikk Offentlig test
$
mv test new
$
ls
Bilder Maler Nedlastninger Offentlig Videoer
Dokumenter Musikk new Skrivebord
$
rmdir new
$
ls
Bilder Maler Nedlastninger Skrivebord
Dokumenter Musikk Offentlig Videoer
B.1.2. Å vise og modifisere tekstfiler
Kommandoen cat fil
(med formål å sette sammen filer til standard ut-enheten) leser en fil, og viser innholdet på terminalen. Hvis filen er for stor til å passe til en skjerm, kan du bruke less
(eller more
) for å vise den side for side.
Kommandoen editor
starter en tekstredigerer (slik som vi
eller nano
), og tillater å lage, modifisere og lese tekstfiler. De enkleste filene kan noen ganger opprettes direkte fra kommandokonsollen/-linjen takket være omdirigering: echo «tekst» >fil
lager en fil med navnet fil med «tekst» som sitt innhold. Å legge til en linje på slutten av denne filen er også mulig, med en kommando som echo «linje» >>file
. Merk >>
i dette eksemplet.
B.1.3. Søk etter filer og i filer
Kommandoen find mappe kriterier
ser etter filer i hierarkiet under mappe etter flere kriterier. Det mest brukte er kriteriet -name navn
, som tillater å lete etter en fil med det navnet.
Kommandoen
grep uttrykket filer
søker igjennom innholdet i filene, og trekker ut de linjene som samsvarer med det regulære uttrykket (se sidestolpe
DET GRUNNLEGGENDE Regulært utrykk). Å legge til
-r
-alternativet muliggjør at et gjentakende søk på alle filene i katalogen sendes som et parameter. Dette gjør det mulig å se etter en fil når bare en del av innholdet er kjent.
B.1.4. Å håndtere prosesser
Kommandoen ps aux
viser prosessene som kjører og hjelper å identifisere dem ved å vise sin pid (process id). Så snart pid av en prosess er kjent, kan kill -signal pid
-kommandoen sende den et signal (hvis prosessen tilhører den aktuelle brukeren). Flere signaler finnes; de mest brukte er TERM
(en elegant anmodning om å avslutte) og KILL
(en tvunget avslutning).
Kommandokonsollet kan også kjøre programmer i bakgrunnen hvis kommandoen er etterfulgt av et «&». Ved å bruke &-tegnet (og-tegnet/et-tegnet (ampersand)), får brukeren umiddelbart tilbake kontroll over skallet, selv om kommandoen fortsatt kjører (skjult for brukeren, som en bakgrunnsprosess). Kommandoen jobs
lister prosesser som kjører i bakgrunnen; å kjøre fg %jobbnummer
(for foreground) gjenopprettes en jobb til forgrunnen. Når en kommando kjører i forgrunnen (enten fordi den ble startet normalt, eller bringes tilbake til forgrunnen med fg
), pauser Control+Z-tastekombinasjonen prosessen, og gjenopptar kontrollen over kommandolinjen. Prosessen kan deretter restartes i bakgrunnen med bg %jobbnummer
(for background).
B.1.5. Systeminformasjon: Minne, diskplass, identitet
Kommandoen free
viser informasjon om minne; df
(disk free) rapporterer om ledig diskplass på hver av diskene montert i filsystemet. -h
-valget dens (for human readable (lesbar)) konverterer størrelsene til en mer leselig enhet (vanligvis mebibytes eller gibibytes). På lignende måte støtter free
-kommandoen -m
og -g
-valgene, og viser dataene dens henholdsvis enten i mebibytes eller i gibibytes.
$
free
total used free shared buff/cache available
Mem: 16279260 5910248 523432 871036 9845580 9128964
Swap: 16601084 240640 16360444
$
df
Filesystem 1K-blocks Used Available Use% Mounted on
udev 8108516 0 8108516 0% /dev
tmpfs 1627928 161800 1466128 10% /run
/dev/mapper/vg_main-root 466644576 451332520 12919912 98% /
tmpfs 8139628 146796 7992832 2% /dev/shm
tmpfs 5120 4 5116 1% /run/lock
tmpfs 8139628 0 8139628 0% /sys/fs/cgroup
/dev/sda1 523248 1676 521572 1% /boot/efi
tmpfs 1627924 88 1627836 1% /run/user/1000
Kommandoen id
viser identiteten til brukeren som kjører økten, sammen med listen over grupper de tilhører. Siden tilgang til noen filer eller enheter kan være begrenset til gruppemedlemmene, kan det være nyttig å sjekke tilgjengelige gruppemedlemskap.
$
id
uid=1000(rhertzog) gid=1000(rhertzog) groups=1000(rhertzog),24(cdrom),25(floppy),27(sudo),29(audio),30(dip),44(video),46(plugdev),108(netdev),109(bluetooth),115(scanner)